Valpetrening – avbetinging og apportering.
Nå er valpene blitt 13 uker gamle, og de begynner å få lange bein, og de har begynt å bli skolemodne.
Frem til nå har vi brukt tiden på å gå i forskjellig terreng, ta en tur i byen, og ikke minst, ha de med på reise.
Valpene har vært med til Sverige når Trond har holdt kurs, så de har trent mye på å vente 🙂
De slapper helt av når vi kjører og jeg tror de synes det er fint å ligge i campingvogna sammen med de andre hundene.
Det er jo litt ekstra jobb, med 2 valper, men de er utrolig greie!
De er lydhøre, og er flinke til å holde seg nær oss. De biter ikke, sover hele natta og er morgenfugler akkurat som oss 🙂
Vi trener på innkalling, kunne avbryte det de holder på med når vi sier nei, gå ved siden av, både med og uten kobbel. De trener på å avbetinge forstyrrelser , og vi lar de søke etter tørrfôr i langt gress og lyng , som en førskoleøvelse til nærsøk.
Det er mange måter å trene apportering på, og de aller fleste fører frem. Når vi trener våre valper, så starter vi med å trene de på å ikke apportere.
Vi triller og kaster baller foran de som de bare skal se på, og vi trener på at de kan gå pent forbi fristelser.
Vi setter valpen ved siden av oss, og legger ned en ball veldig forsiktig. Om den klarer å la vær å ta den, så får den ros, og en godbit . Vi sier ikke at den skal bli sittende. Vi tenker at så lenge den ikke har fått en annen beskjed skal den sitte i ro. Ganske snart så forstår valpen konseptet, og vi øker raskt på med å trille og sprette ballen, og roser den for å gjøre et riktig valg(som er å sitte rolig)
Når valpen forstår dette, starter vi med å apportere.
I dag har vi tatt med valpene på tur i skogen, og vi tok også med oss en liten valpedummy.
Vi kjører vår rutine med klar-ferdig gå fra første apport, og også vårt rutine for hjemkomster, med unntak av at vi sitter nede på huk de første gangene. Vi pleier å kaste i langt gress og lyng så de lærer seg å bruke nesa. Vi kaster ut selv, og ikke for langt de første gangene, så vi er sikre på at de ser hvor apporten faller, men den kan godt være vanskelig å finne. Etter at vi har kastet, så roser vi de for at de er hos oss. Deretter sier vi klar-peker og sier ut som er vår apport-kommando. Ganske snart kan vi stå oppe når vi kaster, og også ta i mot stående. Når de kommer med apporten, roser vi de, gir de en klapp og deretter tar vi apporten. Når apporten er avlevert, setter vi ned valpen foran oss, og reiser oss opp. Vi tenker at det er en fin rutine for å få hunden til å falle til ro etter at apporten er levert.
Vi vil ganske snart begynne med tilbakesendinger, så vi kaster, og går med valpen vekk fra apporten før vi sender tilbake. Vi øker avstanden, og begynner med terrengskifter veldig tidlig så de virkelig må konsentrere seg om oppgaven.
Det er gøy å trene med motiverte valper!
