Huntingmate

Det har regnet mye i det siste, så i dag gikk vi ut for å more oss med litt med vanntrening.

Dette er en øvelse vi av og til gjør med våre hunder.

Jamsis er ca 10 måneder nå, og han i gang med å trene på å høre hvilken kommando som blir sagt, kombinert med å takle forstyrrelser.

Første gang vi gjør øvelsen setter vi hunden på kanten mot bekken, så han kan se hvor vi kaster og at dummien flyter nedover bekken. Når dummien har passert hunden, så sender vi på den. Trinn 2 er å sette hunden som på filmen , kaste dummien rett ut for fører, la den seile et lite stykke, og akkurat i det den har passert hunden, kaller vi inn. Så snart hunden kommer på plass, så sender vi på dummien. Den dagen vi filmet, hadde det kommet mye regn, så det var mye strøm i bekken. Derfor måtte Trond være hurtig til å sende, så ikke apporten forsvant .

Har man nytte av denne øvelsen, eller er det bare en sirkusøvelse? Vi tenker at vi har nytte av den senere når vi skal ha med hunden på jakt . På et av de stedene hvor vi apporterer, kan det falle fugler i elva, og da kan det være smart å ha trent på at hunden går der vi peker, og ikke bare dit hvor den så noe falle ned. Men, dette er ikke noe vi øver hver dag, det er bare et krydder i hverdagen, og et tillegg til alt annet vi trener. Det viktigste er fortsatt at han kan sitte stille, gå fot, komme på innkalling og apportere fint 🙂

Vi har også startet så smått med å trene signaler og tegn med Jamsis . Først startet vi bare med ord, og deretter la vi på tegn. Tanken er at han skal kunne gå til høyre, venstre og ut, på en kombinasjon av håndtegnet og kommando-ord, eller bare kommandoord. Vi trener han på korte og lange apporter både til sidene og bakover. Vi trener både på gressplenen, og i terrenget så han lærer å gå til den siden har får beskjed om,- selv om det er både vann og busker på vei til apporten.

Mandag er treningsdag for valper fra siste kull, og i går trente vi på markeringer og tilbakesendinger med terrengskifter.(over bekken på forskjellige steder)

Vi gikk i samlet flokk rundt på terrenget, der en fikk en apport, mens de andre sto litt bak og ventet i kobbel.

Vi trente på at førerne skulle være nøye når de sendte hunden- dvs hunden skal vente til vi ber den gå.

Alle fikset oppgavene bra, og alle bruker nesa godt, kommer fint hjem med apporten, går pent fot, og kan sitte og vente uten å gå av hengslene.

Når vi trener alene,-så fokuserer vi på at Jamsis skal gå fint fot med og uten forstyrrelser som vi varierer så godt vi kan.

Vi kan legge igjen en apport, gå ifra, kaste en dobbelt markering, gå fot frem og plukke opp en av markeringene, sende på tilbakesendingen , og deretter sende på den andre markeringen.

Vi lar han få både korte og lange apporter, og trener også på å sitte lenge i ro etter kast før vi feks vender rundt og går vekk fra apporten, går fot mot apporten eller sender på apporten. Tanken er at han ikke skal tenke at går det et kast så skal jeg hente umiddelbart.

For tiden trener både Trond og jeg med Jamsis. Her kan dere se en økt der Trond har kastet en apport over trærne, og ned i langt gress. Etterpå har de gått fot på kryss og tvers av sporene før Jamsis blir sendt på apporten.

Ventetiden er lang når man sender hunden ut et sted der man ikke kan se den, så deilig når den dukker opp MED dummien