Du och jag – om turer, valper og den gode følelsen av å gå sammen.

Det er få ting jeg liker bedre enn å gå tur med hundene våre.

Ikke fordi det er en «treningsøkt» eller en plikt, men fordi det er en av de fineste måtene å være sammen på.

Det er noe eget med å kjenne at hunden velger deg – at den vil gå ved siden av deg, ikke fordi den må, men fordi det føles naturlig.

Når en valp flytter inn

Når jeg får en valp, starter treningen med én gang.

Ikke som et strengt regime, men som små, hyggelige øyeblikk i hverdagen.

Jeg begynner gjerne inne i stua eller ute i hagen.

Jeg går uten kobbel og venter på at valpen kommer mot meg. Når den gjør det, hjelper jeg den inn på venstre side og belønner bak venstre knehase. Det tar ikke lang tid før de skjønner at her er det godt å være.

De første turene i skogen

Når valpen begynner å forstå poenget, tar vi turen ut i skogen.

Korte turer først – kanskje en kilometer når de er rundt 9–10 uker.

Jeg går foran med valpen, og Trond kommer bak med resten av gjengen.

Valpen skal gå med meg, ikke bak til de andre. Etter hvert som valpen vokser til og blir flinkere bytter vi roller, og Trond går foran med flokken mens jeg går bak med valpen.

Det er litt vanskeligere, men utrolig nyttig.

Og når én av de andre hundene får frisignal, skal valpen/unghunden fortsatt holde seg hos meg.

Det krever selvbeherskelse, men det er gull verdt når de senere skal møte fasaner, harer og alt annet som frister. Når de senere er med på fasanjakter, så er vi helt avhengig av at hunden går med oss, og ikke stikker så fort den får en sjanse. Min oppgave som hundefører er å følge med på jakten, så jeg vet hvor fuglene faller, så da kan jeg ikke følge med på hvor hunden er. Den skal gå med meg, uten kobbel , og ikke gjøre noe før den får beskjed.

💛 Fri ved fot – ikke en straff, men en stund

Jeg vet at noen synes fri ved fot virker strengt eller kjedelig. Jeg kjenner ikke på det. For meg er det en av de fineste tingene vi gjør sammen. Jeg vil at hunden skal gå avslappet ved siden av meg, som Emil og Alfred – du och jag – to som bare hører sammen.

Jeg tror også at hunden merker innstillingen vår. Hvis vi synes det er koselig, synes de det også.

🚫 Tissepauser med system

I løpet av turen stopper vi med jevne mellomrom og lar én og én hund få gå ut for å tisse. De yngste får flere sjanser enn de voksne. Vi har en egen kommando for dette, og når de går sammen med oss, er det ikke lov å stoppe og markere.

Det gjør turen roligere, ryddigere og mer forutsigbar for alle.

🎯 Våre to gå-kommandoer

Vi bruker to kommandoer når hundene skal gå ved siden av:

«På plass»

– brukes når jeg går med én hund – hunden skal gå på venstre side – hodet på høyde med venstre bein – den mest presise posisjonen

«Gå fint»

– brukes når jeg går med flere hunder – hunden kan gå hvor den vil, så lenge den ikke går foran – ingen konkurranse om «den gjeveste plassen» ved venstre side

🐕‍🦺 Får de aldri løpe løs?

Jo, selvfølgelig får de det. De får løpe, snuse og være hunder. Men jeg vil ikke at hver tur skal bety «full frihet». Da går de bare og venter på frisignalet, og det er ikke den vanen jeg ønsker.

Hos oss er det å gå sammen det normale. Fri er bonusen.

For meg handler dette ikke om regler og kontroll.

Det handler om fellesskap.

Om å være sammen på en måte som gir ro – både for hundene og for meg.