Det siste kullet etter Veide og Dog er nå 6 mnd gamle, og vi trener jevnt og trutt på de sakene som er viktig for oss. Det er :
– å gå fot i riktig modus, med og uten forstyrrelser
-kunne vende seg vekk fra kast, eller dummier som vi legger ned selv , og allikevel huske hvor ting er.
-Øve terrengskifter. Vi trener mye i forskjellig terreng, så de venner seg til å gå i myr, gjennom buskas(levende hegn) i lyng/langt gress, over stier, bekker osv.
-Ha et balansert forhold til vann. Vi har hunder med stor vannpasjon, så når de er små, går vi tur i nærheten av vann så de finner ut av det med hvordan gå opp og ned fra vannkanter, svømme og kose seg før vi involverer apporter. Vi vil dessuten at apporten sitter 100 prosent på land før vi apporterer i vann. Når de kan apportere, trener vi på å gå fot mot vann, langs vann, ta tilbakesendinger, eller markeringer på vannkanten, i vann, over vann og langs vann. Vi kan også sette opp hvite dummier , feks på andre siden av vannet som de ikke vet om men som de ser når vi peker og ser frem.
Vi bruker ikke så mye tid på vanntrening når de er små. Vi noterer oss bare at de kan , og fortsetter med å trene på andre ting.
-Vi forsøker å gi de erfaring i hvordan de må jobbe for å finne apporten når de ikke kan se den, så de bruker sitt spesialverktøy nesa. Vi bruker da små gummiballer som vi kaster , så de ser hvor de lander men ikke kan se når de kommer frem til området. De må lære seg å stole på det de har sett. De må gå ned i tempo, bruke vinden og søke med nesa nede for å finne.
I går hadde vi en liten samling for de ¨nærboende¨ valper fra siste kull. Vi var 5 stk, Per-Ove, Åse, Marit, Trond og meg.
Det var en fornøyelse å se hvor fint forhold det er mellom hund og fører. Vi starter med litt fellestrening der vi trente på å gå fot med og uten kobbel, passere hverandre, sitt og bli osv. Det gikk kjempefint. Ingen av de var opptatt av de andre hundene, men gikk fint med sin fører, selv når de gikk nær hverandre fri ved fot. Etter første runde, satt vi oss ned på sekken, med valpene ved siden av oss. Det er viktig å lære seg å slappe av også, så vi forsøker å få tid til dette også når vi samles. Etter at vi hadde hatt en snakk, tok vi med en hund ad gangen ned til vannet for å trene markeringer både i vann, og på land.
Noen av valpene har hatt utsatt skolestart som jeg kaller det. Det har vært litt forskjellig på hva de ikke har vært modne for, men uansett så har vårt råd har vært å vente med å trene på noe til de er klare for det,- og ikke jasse de opp for å for eksempel få de til å apportere. Per- Ove sin valp, Gini, er et godt eksempel på det. Hun har ikke vært interessert i å apportere før nå for en uke eller to siden. Det kan være mange grunner til det, men vårt råd har vært å ta det med ro, og øve på andre saker så lenge. Det har han gjort, så hun er veldig flink til det vi kaller alminnelig hverdagslydighet. Gå pent med og uten kobbel, komme på innkalling, sitte stille, selvbeherskelse osv.
I går apporterte hun som om hun ikke skulle gjort annet.
På neste fellestrening skal vi tilbake til basic igjen. Dvs gå fot forbi hverandre, gå fot på linje osv.
Øvelse gjør ikke mester, perfekte øvelser gjør mester ! 🙂